Lang blogg tørke..Mye har skjedd på kort tid..

Lang blogg tørke har det vært nå! Vi har hatt mye som har skjedd, og mye å stri med den siste tiden. 14 desember kom Mats hjem fra jobb, å jeg nevnte jeg ikke hadde kjent spesielt med liv i magen. Han fikk overtalt meg til å ringe føden, og føden ville ha oss inn til sjekk. Vi hadde tullet om at Selma skulle komme på fullmåne, noe det var den kvelden/natta. Vi fikk hentet gutta i barnehage og på skole, får vi satt kursen nedover til barnepass og sykehus. I bilen nedover til Kongsvinger begynte jeg å få uregelmessige tak i magen. Slik jeg hadde fått så mange ganger tidligere, å hvor det hadde stoppet opp. Vi ble satt på CTG. Frøkna var i live, bare sov veldig godt inne i magehulen sin. Det ble også registrert tak i magen, så ble fulgt inn på føden/undersøkelserom for å sjekke åpning og for å bli strippet. Det viste seg at jeg hadde 4 cm, og fikk tildelt rom på barsel da det ikke var noe sjakktrekk å dra hjem (hatt 2 raske fødsler tidligere). Mats dro hjem og fikk tatt med fødebaggen hjem (den ene gangen vi IKKE tok med oss baggen). Da han kom tilbake flyttet vi inn på fødestuen å jeg prøvde lystgass. Riene/maseriene jeg hadde ga ikke effekt og siden hodet ikke var festet kunne de ikke ta vannet. Jeg fikk da heller satt drypp. Dryppet ble satt 2.45 på natten (15des) 4.45 sjekket de åpning hadde da 7 cm, jordmor tok vannet under en rie, å jeg måtte umiddelbart presse. Fikk snudd meg over på knærne og fødte knestående. Hun var ute klokken 4.55. En rask, intes fødsel, men komplikasjonsfri og revnet ikke. Ikke så mye som ett  eneste sting trengte jeg.



2 dager senere dro vi hjem, og min mor kom opp for å være med oss første uken. Godt med litt ekstra hjelp i starten, vertfall når Mats jobber dag og kveld. Julen hadde vi huset fult av besøk, å koselig var det. Litt sykdom hadde vi i hus, men ikke typisk det med influensa i juletider!?

Natt til 28desember våknet jeg med magesmerter som ikke ville gi seg. Jeg lå fysisk i fosterstilling og gråt. Ingenting hjalp. Vi ble tatt imot på akutten og sendt videre opp til gyn/føde posten. De fant ikke direkte ut hva som var galt, men jeg ble satt på antibiotika intravenøst. Mest trolig skyldtes det cysten jeg hadde i magen. Ble over til neste dag, da hadde smertene gitt seg. Overlege sa jeg kunne bli operert for cysta dagen etter, altså fredag 30 desember. Men hun ville helst ikke da det var bedre å operere når livmora har trukket seg enda mer tilbake. Jeg var også enig i dette ifh til komplikasjoner. Vi ble enige om at jeg sulle komme tilbake 3 uker etterpå for kontroll, å heller ta kontakt om noe skulle oppstå i mellomtiden. 



 

Natt til 5 januar våkner jeg igjen på natta med grusomme smerter i magen, denne gangen enda verre enn sist. jeg står opp i 3.30-4tiden og tar meg paracet og ibux, noe som IKKE hjelper. Steller meg så i dusjen, men hadde dessverre ikke effekt dette heller. Mats var ikke i form den dagen, så han var hjemme fra jobb. Betryggende da jeg selv hadde store smerter. Prøvde å få tak overlegen på gyn, men ingen svar å få. Prøvde igjen senere på ettermiddagen å da fikk jeg beskjed om å komme inn, å at jeg ville bli klargjort for operasjon morningen etter. 
Dette var skummelt og nervepirrende. Jeg ble gjort klar 5 på morningen. Da skulle de vaske navel og sette veneflon. Senere på morran kom overlege inn for å se på UL ifh til cysta og hvor den lå. Hun tok innvendig UL, noe som var veldig vondt da jeg hadde grusomt vondt allerede. Hun fant den ikke, hun sa den var borte. NEI sier jeg og tok tak oppe på høyre side i magen. Tok fysisk rundt den og flyttet den fram og tilbake. Hun tok da UL der oppe og en annen lege kom inn. Han trodde cysta kunne kommer fra leveren. Jeg sa ifra at vi hadde fått vite via MR i sommer at cysten satt på venstre eggstokk og har strukket seg i graviditeten. Jeg ble sendt på CT så de unne se helt sikkert hvor den satt fast, og hvor konkret den lå. Kontrastvesken jeg da fikk var veldig ubehagelig! Alt dette gjorde at ventingen før operasjonen tok litt lenger tid. GREAT for jeg var vel verken tørst eller sulten? alt jeg fikk var intravenøs veske. Da det endelig var min tur var jeg ganske redd, og mest bekymret over Selma som ikke har noe til overs for flaske og flaskemating. Skikkelig puppejente. 
De som var nede på operasjonssalen var veldig hyggelige og beroliga meg så godt de kunne, det tok ikke lang tid før jeg var dypt i søvn av narkose. Jeg våknet opp på oppvåkninga (?). Jeg hadde fått for meg at de hadde fjernet en føflekk også, men jeg var så borte i alt av mediser at jeg ikke var sikker. De på oppvåkninga viste ikke så mye om selve operasjonen, men at det hadde tatt mye lenger tid enn forventet. Det hadde tatt over 3 timer, nesten 4 timer!!! Jeg sa hade til mats på rommet i 10 tiden, og kom ikke opp til han igjen før 22 tiden! 

Jeg hadde utrolig mye vondt etterpå. De hadde tatt kikkehull, men kjentes ut som de hadde gjort mer, da jeg hadde veldig vondt nede på venstre side. Der hadde jeg i tilegg ett ganske stort plaster ifh til alle de andre. De på posten viste ikke stort de heller, så måtte vente til dagen etter. En overlege kom inn å fortalte at eggstokken min hadde slynget seg, å dette var grunnen til smerten jeg hadde (det forsto vi). Cysten var 13-14cm og var helt hard (dermoid cyste/tvillincyste). Siden den var så stor, og den satt der den satt hadde de ikke klart å utføre bare kikkehull. Så på venstreside har de tatt ett bikinisnitt(keisersnitt kan man også si?). En blodåre klarte de å kutte også, så den måtte syes og lappes sammen.Ikke rart jeg hadde vondt. Hadde også hørt riktig ang føflekken, de hadde fjernet den. 



 

Jeg ble noen dager på sykehuset, å var helt avhengig med hjelp til alt. Ikke fikk jeg løfte Selma, ikke kom jeg meg opp av senga selv... 100%pleietrengende og så frustrerende. 

Nå er det litt over 2 uker siden operasjonen, jeg er mye bedre. Litt ubehag enda, men stingene de fleste steder er på vei ut, å det ser ut som alt gror veldig bra. Jeg har endelig fått lov å begynne å bære på Selma, men får enda ikke lov å bære på Wilmer. 

Så mye har skjedd den siste tiden, ikke akkurat drømmestart på permisjonen, men greit å ha det overstått. Operasjonen hadde jeg ikke kommet utenom uansett. Kunne bare ønske det ikke måtte ende med en hasteoperasjon.

Ingen kommentarer


Skriv en ny kommentar





hits